DHE PSE GURIN E VËRVIT
- mikut tim te pa sinqerte -
Dhe pse gurin ti vervit
Permbi mua dhe mbi shoke,
Degjo dhe mos u habit
Po te them, se lodhesh kot…
E di qe te ha meraku
Pse te bukuren e dua,
Veten vret, por hiç kapaku,
Sdi çthone ndjenjat e tua!
Une e dua trendafilin,
Edhe manushaqen femer…
Se me ngjajne me kandilin
Japin drite e zgjojne enderr.
Loshojne bukuri dhe ere,
Neper ndjenjat e gjithe kohes,
Shperndajne jete ne eter
Dashuri ne shpirt te botes.
Prandaj une smund te hesht
Kur nje lule vjen me flet…
Edhe kengen nuk e resht,
Nuk jam zog qe vritem leht.
Me pelqejne manushaqet
Endrrat qe zgjojne femrat,
Ato lulezojne parqet
Tek ne lumturojne zemrat…
U pelqejne edhe juve
Qe gure hidhni pas nje ferre…
Dil te lutem ne natyre
Mos rri fshehur pas nje dere!
Gjithe lulet qe ka bota
Sjane te mijat, sjane te tuat…
Porse ndjenjat jane te forta
Smund ti mbajme lidhur duart…
Porse flasim dhe kendojme
Per bukurine qe kane…
Kete duhet ta pranojme,
Se tonat te gjitha sjane!
Sejcili nje lule ka,
Qe e puth dhe i merr ere,
Por gezohet per gjithça
Thur dhe kenge, pi dhe vere…
I kendojme bukurise
Qe kane lulet, eren, ngjyrat,
I kendojme miresise,
Nuk i fshehim kurre fytyrat…
Nese zemra fort te rreh
Per diça qe e do shume,
Po ta them dhe nuk ta fsheh:
- Shpirtin tend ti ta besh lume!
Lume gezimi, mirsjellje
Qe mos ta marrin te tjere,
Jep me shume perkedhelje
Veten ktheje ne pranvere…
Ktheje veten ne pranvere
Dhe flutura qe adhuron,
Behet shend, e behet ere,
Permbi sup vjen te qendron…
Te qendron thelle ne zemer,
Perjetesisht vjen e ze vend,
Stronditet nga te tjerat, kenget…
Si largohet polenit tend…
Te lutem kije ndermend